hamarhelsehub.no

CrossFit Games – Hva er det?

Photo by Frans van Heerden on Pexels.com

Vi i Hamar Helsehub er, ikke overraskende, veldig opptatt av å fremme trening, fysisk aktivitet og helse. I tillegg synes vi CrossFit og Functional Fitness er gøy, og dette er ikke bare treningsformer men også en form for idrett. Vi har tidligere skrevet litt om Functional Fitness, men med CrossFit Games som nærmer seg kan det være lurt å lese seg litt opp på hva som skjer i konkurransen. Vi har tross alt med en drøss norske utøvere og lag!

Du så kanskje «Mesternes Mester» med Kristin Holte i fjor, eller så har du nylig lest om Veslemøy, Ingrid og de andre som nå gjør seg klar til CrossFit Games? Uansett om du har sett/lest eller ei så er sjansen stor for at du har hørt om CrossFit i en eller annen sammenheng. Tidligere hørte man stort sett at man ble skadet (myte) og spydde på hver trening (også myte), men nå har CrossFit stadig fått et hyggeligere rykte på seg.

For oss i Hamar Helsehub er CrossFit først og fremst en treningsmetode. Grunnleggeren, Greg Glassman, definerte det som «constantly varied functional movements executed at high intensity across broad time and modal domains» eller på norsk «konstant varierte funksjonelle bevegelser utført med høy intensitet over ulik varighet og modale domener/treningsformer«

CrossFit Games -VM i CrossFit

CrossFit Games er en årlig konkurranse som kårer de best trente (fittest) menneskene på jorden. Det er en prestisjefylt og utfordrende begivenhet som tester utøvernes fysiske og mentale kapasitet gjennom en rekke varierte og ukjente øvelser. CrossFit Games er den ultimate testen av CrossFit-filosofien, som handler om å være forberedt på det ukjente og det uforutsette.

CrossFit Games ble startet i 2007 av Greg Glassman, grunnleggeren av CrossFit, som en måte å måle og sammenligne fitness på en objektiv måte. Den første utgaven av CrossFit Games ble holdt på en ranch i Aromas, California, med rundt 70 deltakere og noen hundre tilskuere. Vinnerne ble kåret til “The Fittest Man and Woman on Earth” og fikk hver 500 dollar i premie.

Siden da har CrossFit Games vokst enormt i popularitet og omfang, med tusenvis av utøvere som kvalifiserer seg gjennom et globalt online-system kalt “The Open”, og flere regionale og nasjonale konkurranser som fungerer som uttak til finalen. CrossFit Games har også flyttet til større arenaer, som StubHub Center i Carson, California, og Alliant Energy Center i Madison, Wisconsin. Premiepotten har også økt betraktelig, med over 3 millioner dollar i totalt i 2019. CrossFit Games kommer til å bli avholdt i Madison også i 2024.

Norske utøvere i CrossFit Games 2023

Norge har en lang og stolt historie i CrossFit Games, mye takket være Kristin Holte. Hun har vært en stødig og jevn utøver som har levert to pallplasser (2019 og 2020), og er nå trener for flere utøvere og lag som skal delta.

Videre har utøvere som Jacquelin Dahlstrøm (dessverre ikke kvalifisert til Games 2023) og Mathilde Garnes vist seg frem på den store scenen i Madison. På herresiden har vi kanskje ikke levert like godt individuelt, men som lag har vi virkelig fått se hva vi kan se frem til i 2023!

Nicolay Billaudel og Eivind Dahl Ringard returnerer med sitt lag fra CrossFit Oslo, og består også av Lena Richter og Ingrid Hodnemyr. De skal forsvare (eller kanskje forbedre) resultatet fra de to foregående årene hvor de tok sølv bak Rich Froning sitt team fra CrossFit Mayhem. Totalt har Norge med fire(!) lag til Madison, blant annet med Veslemøy Kolstad på et av dem.

Hvordan kan du følge med på CrossFit Games?

CrossFit Games er en spennende og underholdende konkurranse som tiltrekker seg fans fra hele verden. Hvis du vil følge med på CrossFit Games, kan du sjekke ut den offisielle nettsiden crossfitgames.com, hvor du kan finne informasjon om utøvere, øvelser, resultater og nyheter. Du kan også se live-sendinger av konkurransen på YouTube-kanalen CrossFit Games, eller følge med på sosiale medier som Instagram, Facebook og Twitter.

CrossFit Games er en fantastisk måte å se hva menneskekroppen er i stand til å gjøre, og bli inspirert til å forbedre din egen fitness. Hvis du vil prøve deg på CrossFit selv, kan du finne et lokalt treningssenter som tilbyr CrossFit-programmer på crossfit.com. Husk at CrossFit er for alle, uansett alder, kjønn, bakgrunn eller ferdighetsnivå. Det eneste du trenger er en vilje til å utfordre deg selv og ha det gøy!

Ta kontakt om du lurer på noe og ønsker å vite mer.

Hva er HRV, og hvorfor burde du bry deg om det?

Du har helt sikkert lest eller hørt om HRV i løpet av den siste tiden, men det er like sannsynlig at du ikke helt vet hva der er og hvorfor det skulle være noe du burde bruke tid på. Vi er overbevist om at du vil ha mye igjen for å sette deg inn i dette, så her har vi samlet alt du trenger å vite på et sted. God fornøyelse 😊

HRV står for ”Heart Rate Variability” – altså pulsvariasjon. Denne variasjonen er det spesifikke tidsintervallet mellom hvert enkelt hjerteslag. HRV er altså ikke det samme som pulsen og to forskjellige personer kan godt ha ulik HRV, selv om de har samme puls.

HRV påvirkes av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet aktiveres når kroppen opplever stress, mens det parasympatiske aktiveres når kroppen er i hvile. Generelt vitner høy HRV om at kroppen er godt restituert og i hvile. Lav HRV antyder at kroppen er under stress.

Hvordan måler man HRV?

Du kan måle din egen HRV ved hjelp av en optisk pulssensor eller en EKG-sensor. Den mest nøyaktige metoden er å benytte en EKG-sensor som ofte brukes i medisinsk sammenheng. Flere og flere pulsklokker og smartklokker er i stand til å måle HRV, bla Garmin, Polar og Apple Watch. Spesialiserte verktøy som Whoop har også veldig gode funksjoner og retter seg i all hovedsak mot de som vil ta ekstra godt grep om egen helse og restitusjon.

HRV er individuelt og påvirkes av mange ulike faktorer, både eksterne og interne. Ytre faktorer som søvn, alkohol, koffein, stress og trening, kan du selv ta grep om. Interne faktorer som alder, kjønn og genetikk er utenfor din kontroll.

Høyere HRV er assosiert med parasympatisk dominans i det autonome nervesystemet – et tegn på at kroppen din er i hvile-og-fordøyelse modus, har generelt god kondisjon og restitusjon. Lavere HRV er assosiert forhøyet sympatisk aktivitet i det autonome nervesystemet – en tegn på stress, sykdom, nedsatt restitusjon, etc. (fight or flight). For satsende idrettsutøvere er dette et ekstremt viktig tall å holde øye med for å kunne styre intensitet gjennom en lang sesong med stor belastning.

Forskere har kommet funnet ut at når HRV er høy er kroppen i stand til å vise større motstandsdyktighet mot stress, samt at det indikere bedre helse. En høy HRV sees også gjerne i sammenheng med en lavere biologisk alder og bedre kardiovaskulær helse (bedre kondisjon).

Hva er en normal HRV?

En normal HRV for voksne kan variere alt fra under 20 til over 200 millisekunder. Den beste måten å bestemme ditt normale nivå på er å bruke en måler som måler HRV i en kontrollert setting, som søvn, og etablerer en baseline over noen uker.

Det er flere ting du kan gjøre for å øke din HRV:

Trening: Regelmessig trening er en av de mest effektive måtene å forbedre HRV på.
Spise sunn mat til rett tid: Et sunt og balansert kosthold kan bidra til å øke HRV ved å sikre at kroppen får nok næring og energi. Her har du noen enkle råd.
Hold deg hydrert: Drikk godt med vann, særlig på dager med mye aktivitet. Men glem ikke saltbalansen.
Unngå alkohol: Det er så enkelt. Alkohol er og forblir et giftstoff.
Få god, konsekvent søvn: Les mer om hvordan du kan forbedre søvn her.
Bli utsatt for naturlig lys: Gjerne så tidlig som mulig etter du står opp.
Ta en kald dusj: Vagusnerven som aktiverer den parasympatiske grenen til det autonome nervesystemet og kontrollerer HRV, stimuleres ved å utsette kroppen for lave temperaturer i korte perioder (kalddusjer, isbad, etc.). Det er dog anbefalt at man setter seg nøye inn i dette før man bruker dette som en metode.
Øv på å puste med hensikt: Sakte, kontrollert pusting har vist seg å øke HRV og bidra til å bekjempe stress, som kan redusere HRV. Det finnes en mengde apper som kan hjelpe, bla. Mindfulnessappen, Headspace m.fl.

Lykke til, og nøl ikke med å ta kontakt med oss om det er noe du lurer på. Enten det er om HRV, pulssoner eller ernæring.

Pulserende hilsen teamet i Hamar Helsehub

Fordelene med funksjonell trening i hverdagen

Funksjonell trening (FT) har økt i populæritet de siste årene, og det er ikke uten grunn. Denne typen trening fokuserer på å trene kroppen til å utføre bevegelser som er nyttige i hverdagen, og kan derfor ha stor overføringsverdi til dagliglivet. Du har sikkert lest om både CrossFit og Functional Fitness, som begge er treningsmetoder som vektlegger funksjonalitet. Les videre for å bli bedre kjent med hva FT kan gjøre for deg.

I motsetning til tradisjonell trening på treningssenter, hvor mange fokuserer på å isolere enkelte muskelgrupper, tar funksjonell trening sikte på å trene hele kroppen som en enhet. Dette gjøres ved å utføre øvelser som etterligner bevegelser man gjør i hverdagen, som for eksempel å løfte, bære, skyve, hoppe og dra. Treningen skal være overførbar til det livet vi lever, og helst gjøre det litt bedre.

En av fordelene med funksjonell trening er at det kan hjelpe deg med å bli sterkere og mer bevegelig i bevegelser du gjør ofte eller utsettes for i hverdagen. Dette kan for eksempel være nyttig hvis du har en jobb hvor du løfter tunge gjenstander, gjør gjentatte bevegelser i «merkelige» posisjoner eller hvis du ofte bærer små barn. Ved å trene opp musklene som brukes i disse bevegelsene, kan du redusere risikoen for skader og øke din generelle styrke og utholdenhet.

Funksjonell trening kan også være nyttig for eldre, da det kan bidra til å opprettholde styrke, beintetthet, balanse og koordinasjon. Dette kan igjen redusere risikoen for fall og skader eller redusere omfanget av skader og redusere opptreningstid. Det har også vist seg at man kan ha en enorm fremgang i styrke og utholdenhet, selv godt etter fylte 60.

Eksempler på øvelser som er typisk for funksjonell trening er knebøy (og varianter av denne, som frontbøy, overhead squat m.fl). Denne øvelsen trener i hovedsak musklene i beina og setet, og kan være nyttig for å øke styrken i bevegelser som å reise seg opp fra en stol eller gå opp trapper. En annen god øvelse er markløft, som trener opp musklene i ryggen og baksiden av beina. Dette kan være nyttig for å øke styrken i bevegelser som å løfte tunge gjenstander fra gulvet. Begge disse øvelsene trener i tillegg store muskelgrupper, som igjen er gunstig for økt muskelvekst og styrke.

Isolert sett er disse øvelsene fine, men kombinerer man disse med andre bevegelser som push ups, hopp på kasse, pull ups, roing i ringer etc. får man en enorm variasjon i bevegelsene og kan videre ivareta både styrke, utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon. Alt, i én og samme økt. Alt avhenger bare av hvordan din trener legger opp øktene for deg (les mer om hvordan du velger rett trener her).

En økt kan for eksempel bestå av fem runder på tid, hvor man skal løpe 400m, etterfulgt av 15 overhead squats (knebøy med stangen over hodet). Om dette er for krevende skalerer man den bare etter sitt nivå og ender kanskje med 200m løping og goblet squats istedenfor. Utbyttet blir, om man tilpasser økten riktig, det samme. Dette er en typisk økt man kan møte på et CrossFit-senter, og med den rette coachen kan man lett gjennomføre dette uten å måtte «komme i form først», som mange tenker.

Alt i alt er det mange fordeler med funksjonell trening. Ved å fokusere på øvelser som har overføringsverdi til hverdagen, kan du øke din generelle styrke og fleksibilitet, redusere risikoen for skader og føle deg mer selvsikker og komfortabel i dagliglivet.

Funksjonell hilsen teamet i Hamar Helsehub

PS: Om du er i oppstarten med trening og akkurat har begitt deg ut på nye eventyr, ta gjerne en kikk på vår post om kosthold! Det kan komme godt med når man øker treningsmengden på relativt kort tid.

Bedriftstrening – Hvorfor fysisk aktivitet er en lønnsom investering

Som bedriftsleder eller HR-ansvarlig er du sikkert opptatt av å ha fornøyde og friske ansatte som yter sitt beste på jobb. Men visste du at fysisk aktivitet kan være en av de mest effektive måtene å oppnå dette på? I dette innlegget skal vi se nærmere på noen av de økonomiske fordelene ved å tilby bedriftstrening til dine ansatte.

Redusert sykefravær
Et av de mest åpenbare argumentene for bedriftstrening er at det kan bidra til å redusere sykefraværet blant de ansatte. Flere studier har vist at regelmessig trening kan forebygge og behandle en rekke helseplager som muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes, depresjon og stress. Disse lidelsene står for en stor andel av sykefraværet i Norge, og koster arbeidsgivere milliarder av kroner hvert år i tapt arbeidsinntekt og sykelønn.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan fysisk aktivitet redusere sykefraværet med opptil 20 prosent. Det betyr at hvis du har 100 ansatte som i gjennomsnitt er borte 10 dager i året på grunn av sykdom, kan du spare 200 sykedager i året ved å tilby bedriftstrening. Det tilsvarer nesten ett årsverk!

Økt produktivitet
En annen fordel med bedriftstrening er at det kan øke produktiviteten til de ansatte. Fysisk aktivitet har nemlig en positiv effekt på både den fysiske og mentale kapasiteten til mennesker. Trening kan forbedre konsentrasjonen, hukommelsen, kreativiteten, problemløsningen og beslutningsevnen. I tillegg kan trening redusere tretthet, stress og utbrenthet.

En studie fra USA fant at ansatte som trente regelmessig var 15 prosent mer produktive enn ansatte som ikke trente. Det betyr at hvis du har 100 ansatte som i gjennomsnitt jobber 7,5 timer om dagen, kan du få 112,5 timer mer arbeid utført i uken ved å tilby bedriftstrening. Det tilsvarer mer enn tre årsverk!

Tilfredshet på arbeidsplassen
En tredje fordel med bedriftstrening er at det kan øke tilfredsheten på arbeidsplassen. Fysisk aktivitet kan nemlig bidra til å fremme trivsel, humør, selvtillit og motivasjon hos de ansatte. Trening kan også styrke samholdet, kommunikasjonen og samarbeidet mellom kollegaer. Dette kan igjen føre til et bedre arbeidsmiljø, mindre konflikter og høyere lojalitet.

En undersøkelse fra NHO Service viste at ansatte som deltok i bedriftstrening var mer fornøyde med jobben sin enn ansatte som ikke deltok. De oppga også at de hadde et bedre forhold til sjefen og kollegaene sine. Tilfredse ansatte er ikke bare bra for arbeidsklimaet, men også for kundeservicen og omdømmet til bedriften.

Attraktivitet som arbeidsgiver
En fjerde fordel med bedriftstrening er at det kan øke attraktiviteten til bedriften som arbeidsgiver. I dagens konkurranseutsatte arbeidsmarked er det viktig å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere. Mange jobbsøkere legger vekt på hvilke goder og velferdstilbud en potensiell arbeidsgiver kan tilby. Bedriftstrening er et slikt tilbud som signaliserer at du bryr deg om dine ansattes helse og velvære.

En rapport fra Sintef viste at bedrifter som tilbød bedriftstrening hadde lettere for å rekruttere nye medarbeidere enn bedrifter som ikke gjorde det. De hadde også lavere turnover og mindre problemer med å beholde nøkkelpersonell. Ved å investere i bedriftstrening kan du altså spare kostnader knyttet til ansettelse, opplæring og kompetanseutvikling.

Oppsummert
Som du ser er det mange gode grunner til å tilby bedriftstrening til de ansatte. Bedriftstrening er ikke bare bra for de ansattes helse og livskvalitet, men også for bedriftens bunnlinje og omdømme. Bedriftstrening er rett og slett en lønnsom investering som gir deg fornøyde og friske ansatte som yter sitt beste på jobb.

Hvis du ønsker å komme i gang med bedriftstrening eller trenger hjelp til å skreddersy et treningsopplegg som passer din bedrifts behov og målgruppe, ta gjerne kontakt med oss i Hamar Helsehub. Send en mail til frank@hamarhelsehub.no og vi følger opp for avtale om en uforpliktende prat!

Hilsen oss i Hamar Helsehub

Trening og mental helse – Hvordan fysisk aktivitet påvirker psyken

Fysisk aktivitet er ikke bare bra for kroppen, men også for sinnet. Flere studier har vist at regelmessig trening kan ha positive effekter på både humør, konsentrasjon, søvn og selvtillit. I tillegg kan trening forebygge og lindre symptomer på depresjon, angst og andre psykiske lidelser.

Hva skjer i hjernen når vi trener?

Når vi er fysisk aktive, skjer det en rekke kjemiske endringer i hjernen som påvirker vår psykiske helse. Noen av disse endringene er:

Økt utskillelse av endorfiner, som er kroppens naturlige smertestillende og lykkehormoner. Endorfiner gir oss en følelse av velvære, ro og glede under og etter trening.
Økt utskillelse av serotonin, som er et signalstoff som regulerer humør, søvn, appetitt og motivasjon. Lavt nivå av serotonin er forbundet med depresjon, mens høyt nivå kan gi bedre stemningsleie og redusere angst.
Økt utskillelse av dopamin, som er et signalstoff som styrer belønningssystemet i hjernen. Dopamin gir oss en følelse av tilfredshet, nytelse og lyst når vi oppnår noe eller gjør noe vi liker. Dopamin kan også øke vår konsentrasjon, læring og hukommelse.
Økt utskillelse av BDNF (brain-derived neurotrophic factor), som er et protein som stimulerer vekst og vedlikehold av nerveceller i hjernen. BDNF kan bidra til å beskytte hjernen mot aldring, stress og skade, samt fremme nevroplastisitet, som er hjernens evne til å tilpasse seg nye erfaringer og utfordringer.

Hvilke typer trening er best for psyken?

Det finnes ingen fasit på hvilken type trening som er best for den psykiske helsen, da dette kan variere fra person til person. Det viktigste er å finne en aktivitet som man trives med og som passer inn i ens livsstil. Den beste treningen, er den du gjør og som kan gjøres kontinuerlig over lang tid. Noen generelle råd er:

Velg en aktivitet som gir deg glede, mestringsfølelse og sosial kontakt. Det kan være alt fra å gå tur med en venn, til å spille fotball, danse eller løpe.
Variér mellom ulike former for trening, som styrke, kondisjon og bevegelighet. Dette gir deg en bedre fysisk form og reduserer risikoen for skader og overbelastning.
Prøv å være aktiv utendørs når det er mulig. Frisk luft og sollys kan ha en positiv effekt på humøret og døgnrytmen. Dette er særlig viktig for oss nordboere, som ikke har allverdens tilgang på sollys gjennom året.
Følg de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet for voksne og eldre, som sier at man bør være moderat fysisk aktiv i minst 150 minutter per uke, eller intensivt fysisk aktiv i minst 75 minutter per uke. Man bør også gjøre styrkeøvelser for de store muskelgruppene minst to ganger per uke.

Hvordan komme i gang med trening?

Mange kan oppleve det vanskelig å starte eller opprettholde en treningsrutine, spesielt hvis man sliter med psykiske plager. Her er noen tips som kan hjelpe:

Sett deg realistiske og konkrete mål for din trening. Det kan være å gå en bestemt rute, løpe et visst antall minutter eller løfte en viss vekt. Skriv ned målene dine og følg med på din fremgang.
Lag en plan for når og hvor du skal trene. Det kan være lurt å ha faste dager og tidspunkter for din trening, slik at det blir en del av din rutine. Finn et sted som er lett tilgjengelig og behagelig for deg å trene på.
Belønn deg selv når du har nådd et mål eller gjennomført en treningsøkt. Det kan være noe så enkelt som å gi deg selv ros, se en film, lese en bok eller spise noe (sunt og) godt.
Finn en treningspartner eller en gruppe som du kan trene sammen med. Det kan gi deg motivasjon, støtte og sosialt samvær. Du kan også melde deg på et treningskurs eller en klubb som passer for deg. Kanskje en personlig trener også kan være et alternativ.
Vær tålmodig og snill med deg selv. Det tar tid å bygge opp en god treningsvaner og se resultater. Ikke gi opp hvis du har en dårlig dag eller uke. Husk at all aktivitet er bedre enn ingen aktivitet.

Trenger du hjelp til å komme i gang? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Konklusjon

Fysisk aktivitet er en viktig faktor for vår psykiske helse. Trening kan gi oss bedre humør, søvn, konsentrasjon og selvtillit, samt forebygge og lindre symptomer på depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Det finnes mange typer trening som kan være bra for psyken, men det viktigste er å finne noe man liker og holder seg til det. Med litt planlegging, motivasjon og støtte kan man komme i gang med trening og oppleve de positive effektene det har på kroppen og sinnet.

Ta gjerne kontakt med oss for å se hva vi kan gjøre for å hjelpe 💪🏻

Hilsen teamet i Hamar Helsehub

Å takle motgang

Motgang er noe vi alle møter i livet, enten det er på jobb, i privatlivet eller i helsen vår. Det er ikke alltid lett å vite hvordan vi skal håndtere de utfordringene som kommer vår vei, og noen ganger kan det virke som om alt går imot oss. Men det finnes måter å takle motgang på som kan gjøre oss sterkere, klokere og mer motiverte.

Hvordan du har det vs. hvordan du tar det

En måte å se på motgang er å sammenligne det med det å være gründer i oppstartsfasen av et nytt prosjekt. Litt som oss i Hamar Helsehub. Som gründer må du ha tro på deg selv og din idé, du må være villig til å ta risiko, du må være kreativ og løsningsorientert, og du må tåle å møte motstand og kritikk. Du må også være forberedt på at ting kan gå galt, at du kan gjøre feil, og at du kan tape penger. Men du gir deg ikke av den grunn. Du lærer av dine erfaringer, du justerer kursen, og du fortsetter å jobbe hardt for å nå dine mål.

Det samme gjelder når du vil endre livsstil for å forbedre helsen din. Kanskje du vil spise sunnere, trene mer, slutte å røyke eller redusere stress. Det er ikke noe som skjer over natten, og det krever innsats, disiplin og utholdenhet. Du vil møte fristelser, tilbakefall og hindringer underveis. Men du lar deg ikke stoppe av det. Du minner deg selv på hvorfor du vil gjøre denne endringen, du feirer dine små seire, og du fortsetter å prøve.

Hvordan skal man «ta det»?

Så hvordan kan vi best mulig takle motgang når den oppstår? Her er noen konkrete råd basert på populære og anerkjente teknikker fra psykologi og motivasjonsteori:

– Ha en positiv innstilling: Se på motgang som en mulighet til å vokse, lære og utvikle deg. Tenk på hva du kan gjøre for å løse problemet, i stedet for å fokusere på hva du ikke kan gjøre.
– Ha realistiske forventninger: Ikke sett deg urealistiske eller uoppnåelige mål som bare vil skuffe deg eller gjøre deg frustrert. Sett deg heller små, konkrete og målbare delmål som du kan jobbe mot steg for steg.
– Ha en god støttegruppe: Omgi deg med mennesker som bryr seg om deg, som tror på deg og som kan hjelpe deg når du trenger det. Søk råd, inspirasjon og støtte fra venner, familie, kolleger eller profesjonelle.
– Ha en god balanse mellom arbeid og fritid: Ikke la motgangen ta over hele livet ditt eller definere hvem du er. Husk å ta vare på deg selv og gjøre ting som gir deg glede, energi og avkobling.
– Utvikle et godt selvbilde: Tro på deg selv og dine evner. Ikke la motgangen svekke din selvtillit eller selvfølelse. Husk alt det gode du har oppnådd, alt det positive du har i livet ditt, og alt det potensialet du har for fremtiden.

Motgang er uunngåelig i livet, men det er ikke noe vi trenger å frykte eller unngå. Tvert imot kan det være en kilde til vekst, utvikling og motivasjon. Som gründere eller livsstilsendrere vet vi at veien til suksess ikke er enkel eller rettlinjet, men full av svinger, humper og omveier. Men vi vet også at det er verdt det til slutt.

Vår egen historie

«Hadde det vært enkelt hadde alle gjort det».
Ukjent

Jeg synes det er et godt sitat. Om man omfavner det og tar det i bruk sier man automatisk at man er en person som ikke gir seg og jobber hardt når motgangen melder seg. Slik føler vi det fra tid til annen i Hamar Helsehub også.

Det skal ikke være lett å starte opp en bedrift som har til hensikt å endre folks oppfatning av god mental og fysisk helse er. Når vi skal skape et miljø bestående av positive og støttende mennesker som både vil endre sin egen livsstil men også se andre lykkes med det samme, ja da må vi regne med at det krever både pågangsmot og ståpåvilje.

Det blir vi stadig vekk minnet på når vi jakter etter gode lokaler. Aller helst skulle vi vært i gang allerede, men det er ikke gjort i en håndvending. Da er det viktig at vi minner oss selv på at «det vil være verdt det, til slutt». Vi jobber mot noe som er større enn oss selv. Noe som betyr mer enn at vi liker å jobbe med trening. Det er derfor vi ikke kan gi oss. Det er derfor vi må ta lærdom, tenke positivt og se etter løsninger og muligheter når motgangen melder seg.

Et steg tilbake, kan bety to steg frem neste gang.

Motiverende og inspirert hilsen oss i Hamar Helsehub.

Avgift på trening: Et samfunnsøkonomisk bomskudd

Skal det virkelig bli dyrere å ta vare på helsa?

Folkehelsen er, på tross av lovordene fra helseministeren da hun la frem folkehelsemeldingen, på vei i feil retning. En avgift på trening er nok et steg i feil retning, om vi skal klare å holde oss friske lenger.

Innføring av avgift på trening kan ha alvorlige konsekvenser for folkehelsen og samfunnsøkonomien i Norge. Økte priser for treningstjenester kan redusere tilgjengeligheten, spesielt for lavinntektsgrupper, og svekke folkehelsen. Dårligere folkehelse kan føre til økte helsekostnader, lavere produktivitet og negativ påvirkning på landets BNP.

I stedet for å innføre en slik avgift, bør myndighetene investere i tiltak som fremmer fysisk aktivitet og folkehelse. Dette kan inkludere økt støtte til idrettslag, tilrettelegging for friluftsliv, bedre infrastruktur for sykling og gåing, samt utdanning og informasjon om sunn livsstil.

Sosiale tiltak, som å subsidiere trenings- og aktivitetstjenester for lavinntektsgrupper, kan også bidra til å opprettholde god folkehelse og redusere ulikhetene i samfunnet. Forebygging og tilrettelegging for en aktiv livsstil vil ikke bare styrke folkehelsen, men også bidra til økt vekst og velstand i det norske samfunnet.

Også vår forsvarsevne kan potensielt lide, og det i en tid hvor Forsvarets rolle er viktigere enn på lang tid. USA opplever i skrivende stund en krise hvor kun 23% av unge amerikanere er skikket for tjenestegjøring. Det er så dårlig stilt at mange ikke engang kan tilbakelegge en mile(1,6km).

Kort oppsummert: Dette er en svært dårlig idé, selv om det skulle gi skattemessig mening på papiret.

5 steg til et bedre kosthold

En variert tallerken med grønt og kjøttfri proteinkilde

Kosthold og ernæring spiller en kritisk rolle for vår generelle helse og velvære. Å spise riktig og ha et balansert kosthold kan hjelpe oss med å opprettholde en sunn kroppsvekt, redusere risikoen for hjertesykdommer og andre helseproblemer, samt gi oss mer energi og økt livskvalitet. Spesielt under høytider, som nå under påsken, er det utfordrende for mange å ta de riktige valgene for seg selv. Derfor har vi satt samme fem enkle tips for å hjelpe deg på veien!

Inkluder frukt og grønnsaker i kostholdet ditt – Frukt og grønnsaker er fulle av vitaminer, mineraler og antioksidanter som kan hjelpe kroppen din med å fungere optimalt. Prøv å inkludere forskjellige farger og typer av frukt og grønnsaker i kostholdet ditt, og sørg for å spise minst fem porsjoner om dagen. Tenk «Spis regnbuen», så er du sikker på at du får god variasjon. For mer om frukt og grønt, sjekk Helsenorge sine sider.
Velg magre proteinkilder – Protein er viktig for å bygge og reparere kroppens celler og vev. Velg magre proteinkilder som fisk, kylling, bønner og linser i stedet for fettrik mat som kjøttdeig eller bacon. Du bør prøve å inkludere proteinkilder i hvert måltid for å holde deg mett og fornøyd. Men husk: Det er ingenting feil med bacon eller kjøttdeig. Alle matvarer har sine bruksområder, i rett mengde. Både melk.no og matprat.no (Opplysningskontoret for egg og kjøtt) er fine kilder for mer info.
Unngå bearbeidet mat – Bearbeidet mat, som chips, kjeks og brus, er ofte full av tilsatt sukker og fett som kan føre til vektøkning og helseproblemer. Prøv å unngå disse matvarene og erstatt dem med sunnere alternativer som frukt, nøtter eller grønnsaker. Her vil ikke liten tue (noen få biter sjokolade) velte stort lass (deg og meg), så moderasjon er igjen nøkkelen.
Velg fullkorn – Fullkorn er rik på fiber, vitaminer og mineraler som kroppen din trenger. Prøv å inkludere fullkorn i kostholdet ditt, som havregryn, brune ris eller fullkornsbrød. Dette vil hjelpe deg med å føle deg mettere lenger og gi kroppen din energi gjennom dagen. Det er en fin måte å oppgradere et måltid som ellers mangler gode byggesteiner. Sjekk brodogkorn.no for mer info rundt kornprodukter.
Vær forsiktig med sukker og salt – For mye sukker og salt kan føre til helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og diabetes. Prøv å redusere inntaket av tilsatt sukker og salt i kostholdet ditt ved å unngå sukkerholdige drikker og bearbeidet mat, og heller bruke krydder og urter for å gi smak til maten.

Ved å bruke disse tipsene kan man med relativt lite innsats endre sitt kosthold til det bedre. Det er ikke snakk om drastiske endringer, men å inkludere mer grønt og fiberrikt innhold og fjerne noen av de mer næringsfattige matvarene. Om du ønsker å gå mer i detalj på dette kan du alltids ta kontakt med en av våre coacher, eller på hallo@hamarhelsehub.no.

5 råd – Bedre søvn og restitusjon for skiftarbeidere

Vi har tidligere skrevet generelt om søvn, men for mange er realiteten en helt annen enn at man kan sove når man vil, hvor lenge man vil og ellers har optimale forhold rundt seg til en god natts søvn.

Skiftarbeid er en realitet for mange i yrker som sykepleiere, leger, nattevakter og brannkonstabler. Mens det å jobbe utenfor normal arbeidstid kan være nødvendig for samfunnet, kan det også føre til betydelige helseutfordringer for de som er involvert. Denne artikkelen vil kort beskrive utfordringene skiftarbeidere møter og videre gi fem konkrete råd for å forbedre søvn og restitusjon.

Utfordringer med skiftarbeid

Skiftarbeid kan forstyrre døgnrytmen, som er kroppens naturlige klokke som styrer når vi føler oss våkne og søvnige. Forstyrrelser i døgnrytmen kan føre til søvnproblemer, tretthet, redusert konsentrasjon og økt risiko for ulykker. På lang sikt kan det også øke risikoen for kroniske helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Å sette søvn og restitusjon i førersetet er derfor av enorm viktighet både for deg selv og de rundt deg. Heldigvis er det noen grep man kan ta!

5 råd for bedre søvn og restitusjon

Skap et godt sovemiljø: Dette gjelder generelt for alle som vil sove bedre, og særlig for de som har stor variasjon i søvnmønster. Sørg for å ha et mørkt, stille og kjølig soverom. Å investere i lystette gardiner, maske, ørepropper og en komfortabel madrass kan være avgjørende for å få god søvn.
Tilpass lys og mørke: Eksponering for lys og mørke på riktig tidspunkt kan hjelpe med å justere døgnrytmen. Eksponer deg for direkte sollys når du våkner opp og før skiftet, og sørg for å unngå sterkt lys når det nærmer seg leggetid.
Planlegg skiftene: Prøv å unngå hyppige skiftendringer og lange skift. Så langt det er mulig, bør man planlegge skiftene for å unngå for mye belastning på kroppen.
Ta regelmessige pauser: Å ta korte pauser under skiftet kan bidra til å redusere tretthet og øke konsentrasjonen. Hvis mulig, ta en kort lur (powernap) på 20-30 minutter for en rask oppladning.
Ta vare på helsen: Det vi putter i kroppen har avgjørende innvirkning på hvordan vi fungerer. Spis et balansert kosthold, drikk nok vann og få regelmessig mosjon. Unngå overdreven inntak av koffein og alkohol, da dette kan forverre søvnkvaliteten og restitusjonen.

Ytterligere kilder til informasjon

Vil du fordype deg ytterligere i søvn? Sjekk boken «Why we sleep» («Hvorfor sover vi» på Norsk) av Mathew Walker! Se også følgende lenker:

National Sleep Foundation (www.sleepfoundation.org): En ledende organisasjon som gir informasjon om søvn og søvnrelaterte emner, inkludert råd og tips for skiftarbeidere.

Arbeidstilsynet (www.arbeidstilsynet.no): Norges offisielle tilsynsmyndighet for arbeidsmiljø og arbeidstid. De har retningslinjer og informasjon om skiftarbeid og helse.
Søvnforeningen (www.sovnforeningen.no): En norsk organisasjon som arbeider for å fremme god søvn og øke bevisstheten om søvnrelaterte lidelser, inkludert de som er knyttet til skiftarbeid.
World Health Organization (www.who.int): Verdens helseorganisasjon kan tilby forskningsbasert informasjon om søvn, helse og skiftarbeid.
Pubmed (www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed): En omfattende database med medisinsk forskning, inkludert mange studier og artikler om skiftarbeid, søvn og restitusjon. Her skal du vite hva du leter etter.

Oppsummering

Skiftarbeid kan føre til betydelige helseutfordringer, men det er mulig å forbedre søvn og restitusjon ved å følge noen viktige råd. Skiftarbeidere bør fokusere på å skape et godt sovemiljø, tilpasse eksponering for lys og mørke, planlegge skiftene, ta regelmessige pauser og ivareta egen helse. Ved å søke ytterligere informasjon og holde seg oppdatert om søvnforskning kan man også bedre forstå hvordan man kan møte utfordringene med skiftarbeid.

Trenger du hjelp med å ta de første stegene? Vi følger der gjerne opp! Ta kontakt med oss her, og vi kommer tilbake til deg.

5 enkle råd for bedre søvn

Hva søvn er og hvorfor det er viktig?

Søvn er nødvendig for at vi mennesker skal fungere optimalt. Det er en naturlig tilstand av hvile og restitusjon som kroppen vår går gjennom hver eneste dag. Søvn er også avgjørende for å opprettholde en sunn hjernefunksjon og mental helse.

Det finnes forskjellige stadier av søvn, inkludert REM-søvn (rapid eye movement) og NREM-søvn (non-rapid eye movement). REM-søvn er kjent for å være den fasen der de fleste drømmene våre oppstår, og det er også når hjernen vår bearbeider og lagrer informasjon. NREM-søvn er den dypere fasen av søvn, der kroppen vår gjennomgår fysisk restitusjon og reparasjon.

Søvn er viktig for å opprettholde en sunn og fungerende kropp og hjerne. Det hjelper til med å regulere hormonproduksjon, inkludert hormoner som er ansvarlige for sult og metthetsfølelse, og det bidrar også til å regulere vår biologiske klokke. Forskning har vist at folk som får tilstrekkelig med søvn har bedre helse, både fysisk og mentalt.

Hva skjer om vi ikke sover tilstrekkelig?

Hvis vi ikke får nok søvn, kan det føre til en rekke helseproblemer. Kortvarige effekter inkluderer økt irritabilitet, redusert konsentrasjon og dårligere prestasjonsevne på jobb eller skole. Langsiktige effekter inkluderer en økt risiko for hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og depresjon.

Mangel på søvn kan også påvirke vår evne til å opprettholde et sunt kosthold og en aktiv livsstil. Når vi ikke får nok søvn, kan kroppen vår produsere mer av hormonet ghrelin, som kan øke sultfølelsen vår og føre til økt matinntak. Samtidig kan søvnmangel redusere produksjonen av hormonet leptin, som er ansvarlig for metthetsfølelse.

5 tips for bedre søvnkvalitet og en god natts søvn

Få nok fysisk aktivitet i løpet av dagen: Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten og øke søvneffektiviteten. Det anbefales å få minst 30 minutter med moderat fysisk aktivitet hver dag.
Lag en søvnvennlig atmosfære: Skap et komfortabelt og mørkt soverom, og bruk en behagelig madrass og pute. Unngå bruk av elektroniske enheter før sengetid, da dette kan forstyrre søvnen. Sørg for at rommet er svalt og det er minimalt med lyskilder, også naturlig lys.
Hold en jevn døgnrytme: Prøv å legge deg og stå opp til samme tid hver dag, selv i helgene. Dette kan hjelpe kroppen din å regulere sin biologiske klokke og forbedre søvnkvaliteten.

Unngå koffein og alkohol før sengetid: Koffein og alkohol kan påvirke søvnkvaliteten og gjøre det vanskeligere å sovne. Prøv å unngå disse stoffene flere timer før sengetid. Mange opplever at de sovner greit selv etter store mengder kaffe og/eller alkohol, men kvaliteten på søvnen er dårlig og vil ikke gi den effekten vi trenger.
Prøv avspenningsteknikker: Avspenningsteknikker som yoga, meditasjon eller pusteøvelser kan bidra til å redusere stress og forbedre søvnkvaliteten. Prøv å legge inn noen minutter med avspenningsteknikker i rutinen din før sengetid. Kombiner gjerne dette med å dempe belysningen i huset.

I tillegg er det viktig å forstå at søvnvaner er personlige og kan variere fra person til person. Det kan være nyttig å eksperimentere med forskjellige strategier og finne ut hva som fungerer best for deg. Kanskje har du en app eller klokke som sporer søvn og kan gi deg data på hva som fungerer best?

Oppsummert

Søvn er avgjørende for å opprettholde en sunn kropp og hjerne. Mangel på søvn kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert økt risiko for hjertesykdom, høyt blodtrykk og depresjon. Det er viktig å forbedre søvnkvaliteten og få en god natts søvn ved å få tilstrekkelig fysisk aktivitet, skape en søvnvennlig atmosfære, holde en jevn døgnrytme, unngå koffein og alkohol før sengetid og prøve avspenningsteknikker. Ved å ta hensyn til disse tipsene og eksperimentere med forskjellige strategier, kan vi forbedre vår søvnkvalitet og opprettholde en sunn og aktiv livsstil.